Øya i Seimsdalen

huset2
Frem til for noen år siden var vannføringen i elva mye høyere, og da sildret og rant det fra en bekk inne på tomten vår. Konturene kan ennå skimtes, til tross for at området er overgrodd i dag; på venstre side av huset og videre nedover på høyre side av garasjen, for deretter å renne ut i elva igjen.

På grunn av denne bekken ble tomten fint innrammet, og derfor kallenavnet Øya.

Da jeg vokste opp var denne bekken veldig underholdende. Barkebåter, pinner, dukker – ja, egentlig det meste, har fått seg en raftingtur her. På oversiden av huset dannet bekken en liten dam før ferden gikk videre nedover langs hagen. Her badet jeg ofte når jeg var liten, til tross for en grusomt lav temperatur. I deler av barndommen min var Disneys figur Pocahontas populær, og denne dammen ga meg samme følelsen som naturen i filmen. På vinteren var dammen islagt, og ble en mini-skøytebane.
Da min pappa var barn rodde han kano på den samme dammen. Naturlig nok var vannføringen enda høyere på den tiden enn da jeg var barn.

Her har vi bygget, og her skal vi bo! I mange generasjoner til, mon tro?