Gårsdagen

Da jeg skulle hente barna i barnehagen i går, ble jeg møtt med følgende utrop fra min lille frøken: “mamma, stein i nasen!” Jeg måtte tenke meg om for å forstå hva hun mente, og da jeg skjønte at hun faktisk hadde dytta en stein opp i nesa, ble jeg med ett panikkslagen. Hvordan i alle dager skal vi få denne ut?!
De ansatte i barnehagen tok raskt affære og tok henne med på kjøkkenet mens jeg gikk i garderoben med storebror. Alt gikk heldigvis bra, og de fikk ut en stein på størrelse med tuppen på lillefingeren! Med en påfølgende reprimande til dem begge om hvor farlig det er å dytte ting inn i nesa. “Hvorfor det, mamma?” Ehm.. Vel, altså, steinen kan faktisk flytte seg langt, laaangt opp i nesa! “Hvor da?” De ble til slutt overbevist etter en lang forklaring som ga dem store øyer.

Hverdagens små gleder og utfordringer!

På kvelden skulle jeg bare gå en liten kveldstur med turbohunden som er full i hormoner på grunn av løpetid hos nabotisper. Jeg fulgte en sti jeg har gått mange ganger, og som deler seg til hver sin kant etter rundt 10 minutter. Siden hunden var så godt i gang, tenkte jeg at han skulle få slite seg litt ut. Så vi bega oss ut på den stien jeg aldri hadde gått før..
1,5 time senere var jeg hjemme. Jeg har en lei tendens til det der, om jeg plutselig finner en sti som vekker interesse. Heldigvis var denne løypa merka av turlaget så det var ikke noe problem å finne frem. Det er verre med tiden det tok å gå denne turen. En kjapp kveldstur ble brått noe mye mer enn det!
Så, jeg var hjemme 22.30 i går kveld, og da var det egentlig bare å gå å legge seg.

Fikk ihvertfall fysisk aktivitet, om ikke annet!

IMG_1388 IMG_1392 IMG_1394

Hva har du på hjertet?